Historien om Heidetangen, 1935 – 1965 og Tangen Tencenter, 1965 – 1980.

Skal et idrettslag eller enhver annen forening skaffe seg tilstrekkelige inntekter, må man henvende seg til et bredere publikum enn sine egne medlemmer. BSF gjorde dette gjennom sine basarer og sine revytilstelninger. I 1925 tok styret initiativ til å satse på et relativt stort opplagt St. Hansmarked som ble holdt både St. Hansaften og St. Hansdagen. Markedet var vellykket og det ble gjentatt i årene framover. St. Hansmarkedet fortsatte til 1935, men markedet dette året ble en fiasko. Foreningen mistet ikke motet p.g.a. fiaskoen i 1935. Man så seg raskt om etter andre muligheter. Øynene ble kastet på den vakre Heidetangen som var et yndet mål for spaserturer og hvor det var blitt holdt enkelte arrangementer. Allerede sommeren 1935 Hadde BSF en dansetilstelning der. I 1936 fikk foreningen tillatelse av grunneieren G.G. Borstad til å disponere området. Det ble enighet i styret om at man skulle forsøke «en del» tilstelninger. Videre ble det besluttet å bygge et helt nytt dansegulv og en overbygget scene. Som den første Tangenkomiteen valgte styret Holger Rishagen og Eilif Akre.

Den første Tangensommeren ble en suksess og styret besluttet at det skulle holdes fester også året etter. «Heidetangensom ble en så populær fest- og stevneplass for distriktet her i fjor sommer, åpnes lørdag med et flott program», hetter det i Indres forhåndsomtale av 1937-sesongen. Foreningen hadde fått tak i fremtredende underholdningskrefter fra hovedstaden. Dessuten: «Et nytt og kraftig høyttaleranlegg vil besørge dansemusikken». En tragisk drukningsulykke i forbindelse med svømmingens dag kastet en mørk skygge over denne sesongen og festene ble avlyst i 2 uker. Fram til 1940 og delvis det året også, gikk festene som normalt med ymse program.

Allerede i 1945 kom festlighetene i gang igjen. Lensmannen ga tillatelse til 6 fester på betingelse av at hjemmefrontsoldater holdt vakt. Samtidig var det klart at bygningene måtte settes i stand. De var nokså medtatt etter 4 sesonger uten virksomhet. Arbeidet ble utført i 1947 da ny scenebygning ble reist, boder malt og belysningen på dansegulvet ordnet.
I årene fremover gikk festene etter et fast opptrykket mønster: mest dans, men en god del annen underholdning som fremføring av revyer. Disse ble skrevet og oppført av lokale krefter frem til 1956. Et nytt innslag kom i 1953, i forbindelse med det som ble kalt 20-årsjubileet for BSFs bruk av Tangen, nemlig kåring av Tangenprinsesse. Den første Tangenprinsessen ble Gerd Tønsberg fra Aurskog med Edith Ruud og Åse Dahlen som terner. Dette innslaget fortsatte så lenge Tangen besto. Prinsessekomiteene besto for det meste av kjente foreningsmedlemmer, men av og til hentet man storkanoner utenfra. Slik var det i 1967 da skiløperne Gjermund og Jo Eggen og Odd Martinsen sto for kåringen. Ikke mindre celebert var det å bli utplukket av de nederlandske skøyteløperne Cees Verkerk og Jappi van Dijk i 1971.

Tangen ga BSF mange gode inntektsår, men stedet ga foreningen også betydelige utgifter og ergrelser. I midten av 1950-årene ble det klart at bygningene trengte fornyelse, ja antagelig ville det være nødvendig å bygge helt nytt. På samme tid hadde foreningen store utlegg til sin nye idrettsbane Bjørkelunden og til sitt nye klubbhus. Dette gjorde at man ventet med Tangen, men i 1963 var det ingen vei utenom. Da kom Helserådet med sterke pålegg om utbedring av de hygieniske og sanitære forholdene. Allerede året etter la arkitekt Johs. Løvfald fram tegninger til de nye bygningene. Det ble foreningens tidligere toppidrettsmann, byggmester Odd Nordli, som sto for oppførelsen av det nye scenebygget og det nye dansegulvet- Dett sto ferdig til sesongen 1965, og året etter ble utbyggingen fullført ved at ny kiosk og skytterbod, samt en utvidet parkeringsplass kunne tas i bruk. Samtidig med åpningen av det nye scenebygget i 1965, fikk foreningen et noe sikrere leieforhold idet G.G. Borstad gikk med på å endre leieforholdet fra årsbasis til 5-årsbasis med fortrinnsrett for BSF til å leie området igjen ved kontraktens utløp. Stedet ble nå døpt Tangen Tencenter.

Denne utbyggingen skulle også bli innledningen til de gode år på Tangen. Stedet innbragte store inntekter for foreningen, samtidig som det var et va de mest populære dansestedene i det sentrale østlandområdet. Fler undre deltager på en kveld var ikke uvanlig, mange ganger kom det godt over 1000 festglade mennesker, som da det 16-mannsstore orkesteret til Sir. Edmundo Ros gjestet stedet i 1968. Ved noen sjeldne alnedninger nådde man opp i 2500 til 3000 yre ungdommer. Det var bl.a. tilfelle da den engelske gruppen Middle of the Road i 1973 ga en av sine 3 skandinaviske konserter på Tangen.